Bokmålsordboka
arveløs, arvelaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| arvelaus | arvelaust | arvelause | arvelause |
| arveløs | arveløst | arveløse | arveløse |
Betydning og bruk
som er uten arverett;
som ikke mottar arv
Eksempel
- bli gjort arveløs